Enkelt søk |

Eitt treff. Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

fremmed

adjektiv

Opphav

av lavtysk vremede ‘borte, fjernet fra’, jamfør dansk fremmed; beslektet med fram

Betydning og bruk

  1. som hører til et sted langt borte;
    Eksempel
    • bo i et fremmed land;
    • lære fremmede språk;
    • ha kunnskap om fremmede kulturer;
    • fremmede styrker tok seg inn i landet
  2. ukjent på et sted eller for en person;
    kommet utenfra
    Eksempel
    • jeg er fremmed i denne byen;
    • plassere vilt fremmede mennesker sammen rundt bordet
    • brukt som substantiv
      • en fremmed i bygda;
      • kjenne seg som en fremmed
  3. som gjelder eller hører til en annen;
    Eksempel
    • fremmed eiendom;
    • komme på fremmede hender;
    • en fremmed ubåt
  4. som en ikke forstår eller kjenner til;
    som ligger fjernt fra en;
    Eksempel
    • en fremmed håndskrift;
    • en fremmed verden;
    • slikt arbeid er fremmed for meg;
    • en slik tankegang er meg fremmed;
    • vi er blitt fremmede for hverandre
  5. som ikke hører til i et bestemt fysisk eller biologisk miljø
    Eksempel
    • fremmede arter;
    • fremmede organismer
  6. brukt som substantiv, i flertall: gjester
    Eksempel
    • det kom fremmede i går;
    • de venter fremmede

Fann du ordet du leita etter?