Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

mundur

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk monture; jamfør montere

Betydning og bruk

mundering, klesdrakt, habitt

Faste uttrykk

i full mundur
med fullt utstyr

Fant du ordet du lette etter?