frukt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
Opphav
sent norrønt fruktr, gjennom lavtysk; fra latin fructus, av frui ‘nyte’Betydning og bruk
- spiselig, saftig og kjøttrik del av plante, for eksempel eple, appelsin og mango
Eksempel
- kjøpe frukt på torget;
- dyrke frukt;
- eksotiske frukter
- i botanikk: del av plante som bærer ett eller flere frø, og som omfatter bær (1, 1), steinfrukt, nøtt (1) og kapsel (5)
Eksempel
- sette frukt
- i overført betydning: godt resultat;følge (1, 1), produkt, avkastning, utbytte
Eksempel
- høste fruktene av andres arbeid;
- strevet bar frukter;
- se frukter av virksomheten
Faste uttrykk
- falsk fruktfruktlignende del av plante, for eksempel jordbær og eple
- forbuden fruktdet en ikke har lov til, men som er fristende
- forbuden frukt smaker best
- havets fruktermat fra havet, særlig skalldyr