Enkelt søk |

Ett treff. Ytterligere søkeforslag tilgjengelige

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

disputt

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av disputere

Betydning og bruk

hard replikkveksling, ofte om en bagatell
Eksempel
  • komme opp i en disputt

Fant du ordet du lette etter?