Artikkelside

Bokmålsordboka

disputt

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en disputtdisputtendisputterdisputtene

Opphav

fra fransk; av disputere

Betydning og bruk

hard replikkveksling, ofte om en bagatell
Eksempel
  • komme opp i en disputt