attributt
substantiv intetkjønn
Uttale
atributˊtOpphav
fra latin , opprinnelig perfektum partisipp av attribuere ‘tildele’; jamfør attribuereBetydning og bruk
- i filosofi: egenskap som er en essensiell del av det som definerer et objekt, en person, et konsept eller lignende;
- symbolsk kjennemerke
Eksempel
- hammeren er Tors attributt
- kroppsdel som kjønnslig kjennetegn (særlig om kvinnebryst);konkret (kroppslig) kjennemerke
Eksempel
- kvinnelige attributter;
- fysiske attributter skal ikke tillegges betydning i et jobbintervju
- i språkvitenskap: ord eller ordgruppe (særlig adjektiv) som står direkte knyttet (som underledd) til et substantiv;jamfør attributiv