Bokmålsordboka
fristille
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fristille | fristiller | fristilte | har fristilt | fristill! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fristilt + substantiv | fristilt + substantiv | den/det fristilte + substantiv | fristilte + substantiv | fristillende |
Betydning og bruk
- gjøre fri og uavhengig
Eksempel
- fristille statlige virksomheter
- stille til fri disposisjon
Eksempel
- regjeringen vil fristille midler til forskning
- si opp, avskjedige
Eksempel
- bedriften har permittert og fristilt store deler av arbeidsstokken