Bokmålsordboka
avskjedige
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avskjedige | avskjediger | avskjediga | har avskjediga | avskjedig! |
| avskjediget | har avskjediget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avskjediga + substantiv | avskjediga + substantiv | den/det avskjediga + substantiv | avskjediga + substantiv | avskjedigende |
| avskjediget + substantiv | avskjediget + substantiv | den/det avskjedigede + substantiv | avskjedigede + substantiv | |
| den/det avskjedigete + substantiv | avskjedigete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gi avskjed (2), si opp
Eksempel
- bli avskjediget;
- avskjedige noen fra en stilling