Bokmålsordboka
røykekupé, røykekupe, røkekupé, røkekupe
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en røkekupe | røkekupeen | røkekupeer | røkekupeene |
en røkekupé | |||
røkekupéen | røkekupéer | røkekupéene | |
en røykekupe | røykekupeen | røykekupeer | røykekupeene |
en røykekupé | |||
røykekupéen | røykekupéer | røykekupéene |