Bokmålsordboka
disharmonere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å disharmonere | disharmonerer | disharmonerte | har disharmonert | disharmoner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| disharmonert + substantiv | disharmonert + substantiv | den/det disharmonerte + substantiv | disharmonerte + substantiv | disharmonerende |