Bokmålsordboka
-bygding
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en -bygding | -bygdingen | -bygdinger | -bygdingene |
Opphav
av bygdBetydning og bruk
etterledd i betegnelse for person som bor i en bygd som blir nevnt eller karakterisert i førsteleddet;
i ord som nordbygding og sambygding