Bokmålsordboka
sambygding
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sambygding | sambygdingen | sambygdinger | sambygdingene |
Opphav
jamfør norrønt sambygðarmaðrBetydning og bruk
person fra samme bygd som en annen (eller flere andre)