Bokmålsordboka
ytterkant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ytterkant | ytterkanten | ytterkanter | ytterkantene |
Betydning og bruk
- ytterste del av et område;
Eksempel
- bo i ytterkanten av kommunen
- i overført betydning: område der skillelinjene er uklare;
Eksempel
- spørsmålet er helt i ytterkanten av hva som er relevant;
- praksisen er helt i ytterkant av det lovlige