Bokmålsordboka
vott
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vott | votten | votter | vottene |
Opphav
norrønt vǫttr; beslektet med vante (1Betydning og bruk
- håndplagg med eget rom til tommelfingeren og felles rom til de andre fire fingrene
Eksempel
- bladvott, lovott, polvott, skinnvott, selbuvott;
- et par votter;
- strikke votter
- uselvstendig, viljeløs person
Eksempel
- han er ingen vott