Bokmålsordboka
vindikant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vindikant | vindikanten | vindikanter | vindikantene |
Betydning og bruk
person som vindiserer
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vindikant | vindikanten | vindikanter | vindikantene |