Bokmålsordboka
vill
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
vill | vilt | ville | ville |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
villere | villest | villeste |
Opphav
norrønt villrBetydning og bruk
- udyrket, utam;som vokser, lever i fri naturtilstand
Eksempel
- ville dyr og planter;
- temme en vill hest;
- i vill tilstand
- som adverb:
- planter som vokser vilt
Eksempel
- på ville fjellet;
- Det ville vesten – se Vesten
- ulendt, uframkommelig
- ville, forrevne fjell
- med gammel akkusativ:
- juble, skrike i vilden sky – se sky (1, 1)
- forvillet;som ikke kan orientere seg
Eksempel
- døgnvill , rådvill;
- gå seg vill;
- fare vill
- som adverb:
- vilt fremmede mennesker – helt ukjente
Eksempel
- vill forvirring;
- være på vill flukt;
- et vilt innfall;
- en vill plan
- som adverb:
- slå vilt om seg;
- vill streik – spontan streik som ikke er i samsvar med avtalene i arbeidslivet ; se streik;
- ville rykter – utrolige