Bokmålsordboka
veldig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
veldig | veldig | veldige | veldige |
Opphav
fra lavtysk, jamfør norrønt vǫldugr ‘mektig, gjev’; beslektet med velde (2Betydning og bruk
- svært stor, mektig, sterk
Eksempel
- en veldig påkjenning, innsats;
- veldige vidder
- overveldende
- et veldig syn
- som adverb, brukt forsterkende:
Eksempel
- veldig godt, snilt, stygt;
- veldig høye fjell