Bokmålsordboka
vekstgrunn
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vekstgrunn | vekstgrunnen | vekstgrunner | vekstgrunnene |
Betydning og bruk
den delen av jorda der fri luft trenger inn, og der vekstene får feste;
i overført betydning:
Eksempel
- finne god vekstgrunn for tankene sine