Bokmålsordboka
veksle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å veksle | veksler | veksla | har veksla | veksl!veksle! |
| vekslet | har vekslet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| veksla + substantiv | veksla + substantiv | den/det veksla + substantiv | veksla + substantiv | vekslende |
| vekslet + substantiv | vekslet + substantiv | den/det vekslede + substantiv | vekslede + substantiv | |
| den/det vekslete + substantiv | vekslete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk, jamfør norrønt víxla ‘bytte’; se vekselBetydning og bruk
- bytte (2, 1) pengesedler, mynter eller verdipapirer med en bestemt verdi til sedler, mynter eller verdipapirer med en annen pålydende, men samme samlede verdi, for eksempel fra sedler til mynter;bytte (2, 1) en pengesum i en valuta (1) til samme verdi i en annen valuta
Eksempel
- veksle en tier i to femmere;
- veksle euroene i norske penger
Eksempel
- de vekslet noen ord;
- veksle blikk;
- veksle hogg
- skifte (1, 1) eller bytte (2, 2) mellom to eller flere aktiviteter, tilstander, gjenstander og lignende
Eksempel
- det vekslet mellom sol og regn;
- smil vekslet med tårer;
- de vekslet mellom teori og praksis
- i idrett: skifte fra en utøver til en annen i en stafett (2);avløse hverandre
- i skøyteløp: skifte bane under et løp, fra indre til ytre eller omvendt
Eksempel
- veksle foran parkameraten
Faste uttrykk
- veksle på/omstadig bytte på
- de vekslet på å være best i klassen;
- de veksler om å ha ordet