Bokmålsordboka
vasall
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vasall | vasallen | vasaller | vasallene |
Opphav
gjennom fransk, fra latin; opphavlig keltiskBetydning og bruk
- i middelalderen: person som hadde jord i len av en konge eller lensherre med plikt til å yte administrativ eller militær tjeneste