Bokmålsordboka
vankantet, vankanta
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
vankanta | vankanta | vankanta | vankanta |
vankantet | vankantet | vankantede | vankantede |
vankantete | vankantete |
Betydning og bruk
ikke hel i kanten
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
vankanta | vankanta | vankanta | vankanta |
vankantet | vankantet | vankantede | vankantede |
vankantete | vankantete |