Bokmålsordboka
blusse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blusse | blusser | blussa | har blussa | bluss! |
| blusset | har blusset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| blussa + substantiv | blussa + substantiv | den/det blussa + substantiv | blussa + substantiv | blussende |
| blusset + substantiv | blusset + substantiv | den/det blussede + substantiv | blussede + substantiv | |
| den/det blussete + substantiv | blussete + substantiv | |||
Opphav
av blussBetydning og bruk
Faste uttrykk
- blusse opp
- begynne å brenne kraftig (igjen);
flamme opp- ilden blusset opp
- i overført betydning: komme kraftig til uttrykk;
ta seg kraftig opp- striden blusset opp igjen