Bokmålsordboka
uærlighet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uærlighet | uærligheten | uærligheter | uærlighetene |
| hunkjønn | ei/en uærlighet | uærligheta | ||
Betydning og bruk
Eksempel
- uærlighet lønner seg ikke;
- komme seg fram med svindel og uærlighet