Bokmålsordboka
uvørding
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en uvørding | uvørdingen | uvørdinger | uvørdingene |
Betydning og bruk
uvøren (1) person;
Eksempel
- bli overrumplet av en uvørding på byen
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en uvørding | uvørdingen | uvørdinger | uvørdingene |