Bokmålsordboka
uvilkårlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uvilkårlig | uvilkårlig | uvilkårlige | uvilkårlige |
Betydning og bruk
som kommer eller inntreffer uten intensjon eller overveielse;
Eksempel
- en uvilkårlig bevegelse;
- få en uvilkårlig tanke
- brukt som adverb:
- han tenkte uvilkårlig på barna;
- spredt bosetning fører uvilkårlig til mer reising og transport