Bokmålsordboka
utvendig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utvendig | utvendig | utvendige | utvendige |
Opphav
tysk; lavtysk av wenden ‘vende’Betydning og bruk
- som er på utsiden, motsatt innvendig
Eksempel
- pusse vinduene utvendig;
- vise utvendig ro og føle sterk indre spenning
Eksempel
- gi emnet en utvendig behandling