Artikkelside

Bokmålsordboka

utur

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en uturuturenutureruturene

Opphav

av tur (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha utur med loddtrekningen;
  • sitte i uturfor eksempel i kortspill