Bokmålsordboka
utholde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utholde | utholder | utholdt | har utholdt | uthold! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utholdt + substantiv | utholdt + substantiv | den/det utholdte + substantiv | utholdte + substantiv | utholdende |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- holde ut, klare, tåle, gjennomgå
Eksempel
- utholde langvarig tørst
- som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- utholdt tort og svie