Bokmålsordboka
utferd
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utferd | utferden | utferder | utferdene |
| hunkjønn | ei/en utferd | utferda | ||
Betydning og bruk
Eksempel
- skolen dro på utferd i skjærgården
- reise hjemmefra og ut i verden
Eksempel
- utferden fra Egypt;
- vikingenes utferder