Bokmålsordboka
uplassert
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uplassert | uplassert | uplasserte | uplasserte |
Betydning og bruk
som ikke er på poengplass i idrettskonkurranse;
jamfør plassere (2)
Eksempel
- hun ble uplassert i turneringen