Bokmålsordboka
underlegen
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| underlegen | underlegent | underlegne | underlegne |
Opphav
etter tysk egentlig ‘som ligger under’Betydning og bruk
mindre god, mindre dyktig eller lignende enn
Eksempel
- være sin motstander underlegen;
- føle seg underlegen overfor en