Bokmålsordboka
ule
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å ule | uler | ulte | har ult | ul! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
ult + substantiv | ult + substantiv | den/det ulte + substantiv | ulte + substantiv | ulende |
Opphav
trolig lydordBetydning og bruk
lage et ul (1, hyle, tute
Eksempel
- ulvene, vinden uler