Bokmålsordboka
trivelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| trivelig | trivelig | trivelige | trivelige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| triveligere | triveligst | triveligste |
Opphav
norrønt þrifligr; jamfør trivesBetydning og bruk
Eksempel
- ha det trivelig;
- trivelige småbyer
- tiltalende, sympatisk, vennlig;
Eksempel
- han er en trivelig kar;
- ha trivelige kollegaer