Bokmålsordboka
trakassere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trakassere | trakasserer | trakasserte | har trakassert | trakasser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trakassert + substantiv | trakassert + substantiv | den/det trakasserte + substantiv | trakasserte + substantiv | trakasserende |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
forfølge på smålig vis;
stadig sjikanere
Eksempel
- trakassere og dømme andre;
- bli trakassert på arbeidsplassen