Bokmålsordboka
taler
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en taler | taleren | talere | talerne |
Betydning og bruk
- person som taler eller holder tale (1, 4)
Eksempel
- (den) siste, ærede taler;
- vekkelsestaler
- person som er flink til å tale (2, 4)
Eksempel
- jeg er ingen taler;
- folketaler
- om apparat i sammensetninger:
Eksempel
- høyttaler