Bokmålsordboka
synfare
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å synfare | synfarer | synfor | har synfart | synfar! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| synfart + substantiv | synfart + substantiv | den/det synfarte + substantiv | synfarte + substantiv | synfarende |