Bokmålsordboka
stum
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stum | stumt | stumme | stumme |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| stummere | stummest | stummeste |
Opphav
lavtysk; beslektet med stamme (3Betydning og bruk
- uten ord
Eksempel
- en stum hilsen;
- i blikket lå det en stum bønn;
- stum sorg, fortvilelse
- som ikke uttales
Eksempel
- ‘t’ er stum i ‘det’