Bokmålsordboka
stolt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stolt | stolt | stolte | stolte |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| stoltere | stoltest | stolteste |
Opphav
norrønt stoltr, stolz; fra lavtyskBetydning og bruk
- glad og fornøyd eller triumferende over noe eller noen en har en særlig tilknytning til, for eksempel en prestasjon eller noe en eier;
Eksempel
- hun er stolt av den nye bilen og viser den fram til alle;
- han var veldig stolt over datteren
- som fører med seg heder og ære;som en opplever som stor
Eksempel
- mitt livs stolteste øyeblikk
Eksempel
- stolte drømmer
- flott, staselig;
Eksempel
- et stolt kvinnfolk;
- en stolt skute