Bokmålsordboka
stiv
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
stiv | stivt | stive | stive |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
stivere | stivest | stiveste |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
Eksempel
- være stri og stiv
Eksempel
- (ikke) være stiv i engelsk
Faste uttrykk
- et stivt stykkenoe som er (for) drøyt å si
- se stivt påse vedvarende og intenst på
- hun så stivt på oss