Bokmålsordboka
stanke 1
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å stanke | stanker | stanka | har stanka | stank! |
stanket | har stanket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
stanka + substantiv | stanka + substantiv | den/det stanka + substantiv | stanka + substantiv | stankende |
stanket + substantiv | stanket + substantiv | den/det stankede + substantiv | stankede + substantiv | |
den/det stankete + substantiv | stankete + substantiv |
Betydning og bruk
lukte vondt, stinke