Bokmålsordboka
betinge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å betinge | betinger | betinga | har betinga | beting! |
| betinget | har betinget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| betinga + substantiv | betinga + substantiv | den/det betinga + substantiv | betinga + substantiv | betingende |
| betinget + substantiv | betinget + substantiv | den/det betingede + substantiv | betingede + substantiv | |
| den/det betingete + substantiv | betingete + substantiv | |||
Uttale
betinˊgeOpphav
etter tysk bedingen ‘kjøpslå’; av tingeBetydning og bruk
Eksempel
- den nye psykologien betinger en ny pedagogikk;
- suksess betinger at det fins et marked
Faste uttrykk
- betinge segforbeholde seg, kreve
- betinge seg retten til noe