Bokmålsordboka
splittethet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en splittethet | splittetheten | splittetheter | splittethetene |
| hunkjønn | ei/en splittethet | splittetheta | ||
Betydning og bruk
det å være splittet
Eksempel
- sjelelig splittethet