Bokmålsordboka
sopran
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sopran | sopranen | sopraner | sopranene |
Opphav
fra italiensk; av latin super ‘over’Betydning og bruk
- kvinne- eller guttestemme i det høyeste leiet
- sanger(inne) med sopran (1)
- den høyeste kvinnestemmen i en korsats
- parti for sopran (2) i en komposisjon
- brukt som førsteledd i sammensetninger: instrument i samme leie som en sopran (1)
- i ord som
- sopranfløyte
- sopransaksofon