Bokmålsordboka
sol 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sol | solen | soler | solene | 
| hunkjønn | ei/en sol | sola | ||
Opphav
norrønt sól; beslektet med latin solBetydning og bruk
- lys- og energigivende stjerne som jorda og de andre planetene i solsystemet vårt kretser om, og som er forutsetningen for alt liv på jordaEksempel- jorda går i bane rundt sola
 
- i bestemt form entall: sola (1 slik den oppleves fra jorda, med fast regelmessig gang over himmelhvelvingenEksempel- sola står opp i øst og går ned i vest;
- sola stod høyt på himmelen;
- sola gikk ned bak fjellet;
- vi så ikke sola i hele ferien
 
- sentral stjerne i et solsystem, som planeter og andre himmellegemer kretser omEksempel- Melkeveiens myriader av soler
 
- lysende punktEksempel- få en smell så en ser både sol og måne
 
- svært vakker eller god person;noe eller noen som gir lykkeEksempel- hun er en sol
 
Faste uttrykk
- blid som en solstrålende blid
- en plass i solagunstige ytre forhold;
 framtredende plass
- etter regn kommer soletter sorg kommer glede
- forsvinne som dugg for solabli borte raskt og sporløst
- ikke la sola gå ned over sin vredevære snar til å glemme og tilgi
- intet nytt under solenikke noe nytt;
 ingen forandring
- med solamedsols- snu seg med sola
 
- mot sola
- når man snakker om sola, så skinner densagt når en nylig omtalt person eller ting dukker opp
- skifte sol og vindta rettferdige hensyn til begge sider
- ta solsole seg i et solarium (1)