Bokmålsordboka
snøye
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å snøye | snøyer | snøyde | har snøyd | snøy! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
snøyd + substantiv | snøyd + substantiv | den/det snøyde + substantiv | snøyde + substantiv | snøyende |
Opphav
norrønt sneyðaBetydning og bruk
gjøre snau
Eksempel
- snøye av hvert eneste strå;
- snøye (av) hele skogen – hogge ned