Bokmålsordboka
snøye
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snøye | snøyer | snøyde | har snøyd | snøy! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snøyd + substantiv | snøyd + substantiv | den/det snøyde + substantiv | snøyde + substantiv | snøyende |
Opphav
norrønt sneyðaBetydning og bruk
gjøre snau (2, 1);
klippe eller hogge ned
Eksempel
- snøye av hvert eneste strå;
- de tok med øksa og snøyde hele skogen