Bokmålsordboka
snik
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en snik | sniken | sniker | snikene |
Opphav
av snike (2Betydning og bruk
person som skaffer seg fordeler ved å smiske og holde seg frampå
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en snik | sniken | sniker | snikene |