Bokmålsordboka
smyge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smyge | smyger | smøgsmøyg | har smøget | smyg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| smøgen + substantivsmøget + substantiv | smøget + substantiv | den/det smøgne + substantiv | smøgne + substantiv | smygende |
Opphav
norrønt smjúgaBetydning og bruk
Eksempel
- smyge (seg) langs veggen
- i kortspill: legge på et lavere kort enn det høyeste som er spilt ut (så en ikke får stikket)
- han spilte ut knekten, men jeg smøg med tieren
- innsmigre seg, krype
Eksempel
- jeg smyger ikke for en slik en som deg