Bokmålsordboka
slikke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slikke | slikker | slikka | har slikka | slikk! |
| slikket | har slikket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slikka + substantiv | slikka + substantiv | den/det slikka + substantiv | slikka + substantiv | slikkende |
| slikket + substantiv | slikket + substantiv | den/det slikkede + substantiv | slikkede + substantiv | |
| den/det slikkete + substantiv | slikkete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- berøre med tunge, sleike
Eksempel
- slikke en tallerken;
- slikke (på) frimerket;
- katten slikker seg – renser seg med tunga;
- slikke seg om munnen – også: uttrykk for at en har lyst på noe;
- kua slikker salt;
- slikke i seg;
- slikke sol – sole seg, nyte sola
- bevege seg som tunger
Eksempel
- flammene slikket oppover veggen
Faste uttrykk
- slikke sine sårprøve å komme til krefter igjen;
prøve komme seg igjen etter et nederlag