Bokmålsordboka
berserk
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en berserk | berserken | berserker | berserkene |
Opphav
norrønt berserkr ‘bjørneskinnsserk’; førsteleddet sammenheng med bjørnBetydning og bruk
- om norrøne forhold: kriger som gikk eller kunne gå berserkergang
- i overført betydning: person som i villskap og raseri ødelegger alt han eller hun kommer i nærheten av
Eksempel
- gå berserk