Bokmålsordboka
skytning 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en skytning | skytningen | skytninger | skytningene |
hunkjønn | ei/en skytning | skytninga |
Betydning og bruk
i typografi: det å ha forstørret linjeavstand eller, skutt sats;
jamfør skyte (1)